Hei!

Du har valgt et tema som både er aktuell og veldig spennende. Som fagperson er det lett å komme med mange innspill, men det er dessverre begrenset plass her. Du kan heller kontakte meg på mail ved behov, hvis du ønsker et mer utfyllende svar.

Slik jeg tolker det, kommer du her inn på et tema som omhandler barnets evne til å håndtere stress og vanskelige hendelser i livet, i dette tilfelle foreldrenes rusproblematikk. For å svare på dette kommer man ikke utenom begrep som risiko- og beskyttelsesfaktorer, resiliens, og barn som pårørende. Definisjon på disse kan du finne både på nettet (forskning.no) og faglitteratur (Waaktaar og Christie 2007; Kvello 2010, Borge 2007).

Slik jeg leser det, ønsker du svar på to spørsmål. Den ene går på hvordan barn blir påvirket av foreldrenes rusbruk. Det andre spørsmålet tar for seg ansvaret storesøsken opplever å ha overfor mindre søsken.

Det er ikke tvil om at foreldres rusmisbruk vil ha innvirkning både direkte på barnet og samspillet innad i hjemmet. En rekke studier har vist at det er sammenheng mellom å vokse opp med foreldre som ruser seg, og det å utvikle problemer senere. Barn som er utsatt for slike påkjenninger står i fare for å utvikle psykososiale vansker, psykiske problemer, rusproblematikk, kriminell adferd og tilknytningsvansker.

I hvilken grad barnet påvirkes av foreldrenes rusbruk avhenger av flere ting. Først og fremst er det viktig å se på hvordan rusbruket til foreldrene går ut over den rollen og de funksjonene foreldre som omsorgspersoner er forventet å ivareta. Barn er avhengige av å oppleve trygge relasjoner til andre mennesker, og dette skal først og fremst oppleves hjemme. Foreldrene er omsorgspersoner og representerer trygghet, stabilitet, positiv støtte, anerkjennelse og forutsigbarhet. Hvis foreldrene ruser seg aktivt, vil de ikke være i stand til å ivareta disse funksjonene, og dette vil være en risikofaktor som bidrar til at barnet kan utvikle problemer senere i livet. Dersom barnet ikke har andre i sitt nettverk som delvis kan erstatte foreldrenes funksjon (besteforeldre, søsken, tanter), vil dette bidra til at risikoen for å utvikle problemer blir større. Andre risikofaktorer kan for eksempel være manglende mestring på arenaer som er viktige i fht å få anerkjennelse fra andre: skolen, idrett, fritidsarenaer.

Jo flere risikofaktorer et barn utsettes for, jo større er faren for at barnet selv får utfordringer senere i livet.

Samtidig er det viktig å se på barnets evne til å håndtere stress og vanskelige hendelser i livet. Hvordan barnet forholder seg til utfordringer i livet, og hvordan det bearbeider traumer og vanskelige hendelser vil avhenge av barnets evne til å tilpasse seg ulike situasjoner. Ikke alle barn som er utsatt for omsorgssvikt får problemer i oppveksten. Det interessante er å kartlegge faktorer som har hatt en beskyttende effekt på barnets oppvekst. Disse faktorene ligger i nettopp det som er nevnt ovenfor: anerkjennelse, oppmerksomhet og opplevelse av trygge voksne som er stabile og til stede over tid. Beskyttende faktorer kan moderere effekten av risikofaktorers innvirkning på individet. På den måten kan utviklingen bli mer positiv enn den ville vært uten (Brandt & Grenvik, 2010).

I fravær av omsorgspersoner vil storesøsken oftest selv påta seg rollen som reserveforeldre. De ønsker å ta vare på sine småsøsken, og holde familien samlet. De er opptatt av å bevare en viss orden og struktur i hjemmet, eksempelvis at middagen blir servert, at småsøsken har gjort lekser eller kommer seg til barnehage eller skolen. Dette bidrar til at familiebånd blir sterkere, til tross for påkjenninger, gir følelse av tilhørighet og at man stiller opp for hverandre (Waaktaar og Christie 2008). For barnet vil storesøsken være en beskyttelsesfaktor, «den /de betydningsfulle andre» som er der over tid. Selv om den eller de andre ikke klarer å endre situasjonen der og da, er bare deres tilstedeværelse og stabilitet, viktige faktorer som fremmer resiliens (motstandsdyktighet).

Du kan finne mer om barn som pårørende på barnsbeste.no, en nettside som inneholder blant annet forskningsrapporter, faglitteratur og samtaleteknikker.

Det er vanskelig å svare helt konkret på spørsmålet ditt. Det handler om å se hele temaet i et perspektiv hvor både arv og miljø spiller inn, men hvor det også er direkte sammenheng mellom barnets evne til å håndtere stress og påkjenninger, og beskyttelsesfaktorer som kan virke helsefremmende i den ellers kaotiske verden de lever i. Det finnes mange ulike situasjoner, og hvert menneske håndterer sine utfordringer på forskjellig vis. Det som er ekstremt viktig er at voksne som møter barn og ungdom kan kjenne igjen faresignaler, slik at de vet hvordan de kan snakke med dem, og søke hjelp videre i systemet.

I forhold til faglitteratur vil nok din veileder kunne gi deg bedre svar enn jeg. Det jeg vil imidlertid anbefale er en bok av Kari Killen: Sveket - barn i risiko og omsorgssviktsituasjoner. Det er en klassiker fra 1991, som er kommet i flere reviderte utgaver, og tar for seg både tilknytningsvansker og konsekvenser av omsorgssvikt.

Som sagt, du må gjerne kontakte meg på mail for mer utfyllende svar. Håper dette var til hjelp.

Jeg ønsker deg lykke til med oppgaven din!

Vennlig hilsen

Aida Krpo

Oppfølger, Ungteam

[email protected]

Kilder:
Brand og Grenvik (2010): Resiliens i praksis. Med barnet i sentrum, nye mulighet for spedbarn og småbarn av rusmiddelavhengige og psykisk syke foreldre
Borge A.I.H (2007) Resiliens i praksis.
Kvello Ø (2010): Barn i risiko og omsorgsviktsituasjoner.
Waaktar T. og Christie H.J (2008): Styrke sterke sider. En håndbok i resiliensgrupper for barn med psykososiale belastninger.
Waaktaar og Christie (2007) Resiliens og intervensjon.